Forskningsutfordringer
Akupunktører arbeider ofte alene, og kun et fåtall har ressursene, ekspertisen og forskningsutdanningen som er nødvendig for å møte utfordringene forskning på akupunktur innebærer. Derfor har vi sett at mye av forskningsaktiviteten har blitt utført av velmenende eksperter fra andre fagfelt, som i stor grad har oversett kunnskapsbasen innen akupunkturtradisjonen, feltets kompleksitet og kunnskap om hva som kjennetegner god akupunkturpraksis. Resultatene av forskningen har derfor i stor grad vært sprikende og kvaliteten på studiene har vært for dårlig. Dette står i kontrast til de gode resultatene akupunktører ofte opplever i sin daglige praksis.
Akupunktur er en kompleks intervensjon som har sine røtter fra Kina. Delvis har det vært del av en muntlig tradisjon og delvis har overføringen av kunnskap vært tekstbasert. Noe som har resultert i forskjellige retninger, former og skoler i akupunktur. I Vesten kan dette oppleves som problematisk, vi ønsker oss en klar forklaring på hvorfor akupunktur virker og hvordan akupunktur skal praktiseres. Akupunkturforskningen har båret preg av dette. I Kina har en slik diversitet vært sett på som normalt og det har ikke vært et konsistent rammeverk for akupunkturpraksis.
Akupunkturbehandlingen består av både nåle- og intervensjoner uten bruk av nåler. Når det gjelder nålebehandlingen må akupunktøren foreta mange valg; for det første den komplekse diagnostiseringen (feks vil en pasient med den biomedisnske diagnosen diabetes type II kunne deles inn i flere undergrupper, og behandlingsopplegget vil derfor bli helt forskjellig om pasientene blir diagnostisert i den ene eller andre gruppen), deretter må akupunktøren velge antall nåler, hvilke nåler, innstikksretning og innstikksdybde, skal det være deqi (nålefølelse), skal nålene stimulere eller roe ned osv. Når det gjelder den del av akupunkturbehandlingen som ikke omfatter nåling, gir bl.a. akupunktøren råd om kosthold, trening, avspenning mm. Denne delen av behandlingen skal motivere pasientene til aktiv involvering og endre livsstil hvis det er behov for det.
Når så det forskes på akupunktur blir ikke denne kompleksiteten som regel godt nok ivaretatt. Dette skyldes at akupunktur blir forsket på på samme måte som piller som skal ut på markedet.
Forskningen på akupunktur er derfor ofte ikke representativ for virkeligheten i en akupunkturpraksis.
En del forskere har sett dette problemet og har foreslått en annen forskningstilnærming. Fra NAFKAM og Vinjar Fønnebø er det kommet et interessant forslag til tilnærmingsmåte som har fått støtte internasjonalt.
