Hjerneslag

Wu, Tang, Lin et al.: Acupuncture for stroke rehabilitation
Cochrane Database Syst. Rev. 2006

Søk i vestlige og kinesisk databaser fram til nov. 2005
5 studier (fire rundt 90-tallet, en fra 2001) inkludert. Studiene sammenlignet akupunktur med sham akupunktur eller ingen akupunktur.
Metodekvalitet ble ansett som inadekvat i alle studiene, studiene var også uensartede.

Zhang, Liu, Asplund: Acupuncture for acute stroke
Cochrane Databsae syst. Rev. 2005

Mål: Sammenligne akupunktur med sham akupunktur og åpen kontroll i forhold til færre antall døde eller pleietrengende, og om akupunktur var en trygg behandlingsmetode. Søk i vestlige og kinesiske databaser fram til 2003. 14 studier med til sammen 1208 pasienter inkludert.

Konklusjon: Det er ingen klare bevis for at akupunktur virker for akutt hjerneslag, verken i forhold til færre døde eller pleietrengende. Det trengs resultater fra mye større studier.

Sze, Wong, Or el al.: Does acupuncture improve motor recovery after stroke? A meta-analysis of randomized controlled trials
Stroke: 2002;33:2604-2619

14 studier med 1213 pasienter.

Konklusjon: Akupunktur i tillegg til rehabilitering har ingen ekstra effekt på motorisk bedring, men en liten positiv virkning på uførhet, noe som kan skyldes placebovirkning og varierende grad av kvalitet på studiene, mener forfatterne. Virkningen av akupunktur uten rehabilitering er uklar, først og fremst på grunn av studienes dårlige kvalitet.

Kritisk analyse av studier og systematiske oversiktsartikler:

Shiflett: Does acupuncture work for stroke rehabilitation: what do recent clinical trials really show? Top Stroke rehabil 2007 Jul-Aug;14(4):40-58

Fram til slutten av forrige århundre viste forskning at akupunktur kunne være en viktig tilleggsbehandling for slag. Etter den tid har imidlertid flere, tilsynelatende velkontrollerte randomiserte kliniske studier, konkludert med at akupunktur ikke har noen klinisk effekt. Hvorfor har denne negative vendingen skjedd?, spør Shiflett.  Forskeren mener svaret ligger i metodesvakheter i den enkelte studie som forplanter seg videre i metaanalyser og systematiske oversiktsartikler.

Metodesvakheter Shiflett trekker fram:
Statistisk analyse: Mange av de nye studiene bruker grove statistiske metoder, selv om det finnes mer passende metoder. Dette fører til at dataer som tydelig viser at akupunkturbehandlingen har hatt en effekt, ikke blir fanget opp i statistikken.

Slagets styrke: Referer til en klassisk studie fra 90-tallet (Naeser et al.) der hjernen til 20 pasienter ble scannet. Det viste seg at effekten av akupunktur var avhengig av stedet i hjernen som var ødelagt og hvilken alvorlighetsgrad skaden hadde. Det finnes minimum tre grader av styrke: mild, moderat og alvorlig. Ved mildt slag vil både akupunkturgruppen og kontrollgruppen sannsynligvis få tilbake nesten alle funksjoner, selv om akupunkturgruppen vil friskne til noe raskere. For svært alvorlige tilfeller vil akupunktur ha liten effekt. Gruppen med moderat slag vil sannsynligvis ha best respons på akupunktur. Problemet er at det ikke finnes noen rettesnor for hvordan man deler pasienter i gruppene, det er derfor sannsynlig at de ulike studiene deler pasienter inn ulikt.

Tidspunkt for vurdering etter behandling: Å bli frisk av slag tar mange uker og måneder. Å vente at akupunktur skal ha en nesten umiddelbar virkning er urimelig. Likevel har flere studier valgt å vurdere virkning raskt. Noen har målt bedring rett etter at behandlingen er avsluttet, til og med før den er avsluttet.

Konklusjon: Det viser seg at selv om en studie er randomisert, blindet og placebokontrollert, kan andre metodeproblemer føre til at virkningen av akupunktur blir underrapportert. Ved å justere resultatene i forhold til disse feilene kan det virke som om akupunktur kan være en bedre behandlingsmetode enn tidligere antatt, spesielt for slag av moderat alvorlighetsgrad.